PBI har gjennom mange års erfaring utviklet en arbeidsmetode som beskytter menneskerettighetsforkjempere som blir truet for det arbeidet de gjør. Målet er å beskytte truede menneskerettighetsforkjempere, gi moralsk støtte og internasjonal solidaritet, samt å bidra til styrkingen av en global bevegelse for fred og menneskerettigheter. Metoden er beskyttende internasjonal ledsagelse.
Beskyttende ledsagelse er en strategi utviklet av PBI for å beskytte menneskerettighetsforkjempere og lokalsamfunn hvis liv og arbeid er truet av politisk vold. PBIs tilstedeværelse og moralske støtte har gjort det mulig for menneskerettighetsforkjempere og lokalsamfunn i områder med konflikt å fortsette sitt arbeid til tross for trusler.
Ledsagelse har vist seg å være en svært effektiv beskyttelsesmekanisme, selv der den generelle menneskerettighetssituasjonen har forverret seg, og dødsskvadroner har virket ugjennomtrengelige for internasjonalt press. I 30 år har PBI beskyttet livene til tusenvis av aktivister, organisasjoner og lokalsamfunn, og samtidig aldri mistet en frivillig.
Tanken bak arbeidsmetodene
De fleste som er ansvarlige for vold og brudd på menneskerettigheter, ønsker ikke at omverdenen skal bli kjent med deres handlinger. De fleste voldshandlinger forblir uoppklarte, og de ansvarlige slipper å bli stilt til ansvar for sine handlinger.
PBI har et stort nettverk av organisasjoner og myndigheter, organisert i nettverk for nødsituasjoner. Dersom en person eller organisasjon som blir ledsaget av PBI, skulle bli utsatt for et overgrep, vil informasjon raskt bli spredd i nettverket. Et internasjonalt press vil tvinge myndighetene til å sette inn ressurser til å stoppe overgrepene. Dette gjør de politiske kostnadene ved et overgrep vesentlig større. PBIs ledsagelse vil derfor virke preventivt i forhold til eventuelle overgrep.
Beskyttende ledsagelse har tre hovedmål:
1. Beskytte truede menneskerettighetsforkjempere:
Tilstedeværelsen av internasjonale ledsagere beskytter truede aktivister ved å øke den politiske kostnaden ved overgrep. De potensielle overgriperne og deres beslutningstakere ønsker ikke at verden skal vite om overgrepene. De ønsker ikke at diplomater diskuterer landets menneskerettighetsproblemer, eller å lese i den internasjonale pressen at de blir stilt til ansvar for brudd på menneskerettighetene. Ved internasjonal tilstedeværelse vil overgrepene gjøres kjent for det internasjonale samfunn, og den politiske kostnaden ved å begå et overgrep foran internasjonale vitner øker. PBI jobber på denne måten preventivt ved å være en synlig påminnelse ovenfor potensielle overgripere om at deres handlinger vil få konsekvenser.
Premisset for ledsagelsen er at det kommer en internasjonal reaksjon på volden eller truslene ledsagerne er vitner til. PBI har et internasjonalt støttenettverk bestående av organisasjoner og politikere som reagerer dersom en person eller organisasjon som blir ledsaget av PBI skulle bli utsatt for et overgrep. Bak en slik reaksjon ligger den implisitte trusselen om diplomatisk og økonomisk press- et press som overgripere foretrekker å unngå. PBIs internasjonale støttenettverk minner beslutningstakerne i det landet der overgrepene finner sted om deres internasjonale forpliktelser til å beskytte sine egne borgere.
2. Moralsk støtte og internasjonal solidaritet:
Ofre for brudd på menneskerettighetene er ofte de som forsøker å organisere seg for sosial rettferdighet, ikke-vold og respekt for menneskerettighetene, og er dermed utfordrende for de mektige elitene. I en slik kontekst er moralsk støtte og internasjonal tilstedeværelse en kilde til håp. Det forsikrer aktivister om at de ikke er alene, at deres arbeid er viktig, og at deres lidelse ikke vil gå ubemerket hen av verden utenfor. Den internasjonale støtten styrker troverdigheten til lokale aktivister, deres organisasjoner og den samlede internasjonale innsats for å beskytte dem.
3. Styrking av internasjonal fred og menneskerettigheter:
PBIs ledsagerprogram er menneskerettighetsarbeid i praksis. Mens mange land i verden i dag har signert og ratifisert konvensjoner og avtaler om beskyttelse av menneskerettighetene, er implementeringen og oppfølgingen av avtalene fortsatt svake. PBIs internasjonale tilstedeværelse jobber for at stater skal følge opp sine forpliktelser.
Etter endt oppdrag returnerer ledsagerne hjem med førstehåndserfaring fra menneskerettighetsarbeid på grasrotnivå, inspirert av privilegiet av å ha kunnet bidra til å beskytte aktivister og lokalsamfunn som kjemper for sine rettigheter. Erfaringen med å ha jobbet tett med organisasjoner og lokalsamfunn fra grasrota er fundamental i arbeidet med å styrke den internasjonale freds - og menneskerettighetsbevegelsen.
Hvordan virker den beskyttende ledsagelsen i praksis?
1) Oppfordring fra lokale menneskerettighetsforkjempere: Truede menneskerettighetsforkjempere tar kontakt med PBI for å søke om internasjonal støtte og ledsagelse.
2) Etableringen av en kontrakt mellom PBI og de truede menneskerettighetsforkjemperne: Etter en redegjørelse av organisasjonen, enkeltpersonen eller lokalsamfunnet, etablerer PBI en kontrakt med de truede menneskerettighetsforkjemperene. Eksempler på grupper og organisasjoner PBI har ledsaget er urbefolkningsgrupper i Mexico og Guatemala, miljøorganisasjoner i Guatemala og Indonesia, advokater i Colombia og Nepal, kvinneorganisasjoner i Colombia og Indonesia, fagforeninger i Guatemala og Colombia, og slektninger av forsvunnede i Mexico, Colombia og Guatemala.
3) Fysisk ledsagelse: Ledsagerne følger de fysisk truede med gensere og jakker hvor PBIs logo er synlig. Når trusselbildet er høyt kan de truede ledsages døgnet rundt. I andre situasjoner kan ledsagerne bo hos det truede lokalsamfunnet, forbli i kontorene til organisasjonene, eller følge truede aktivister når de reiser. En annen form for ledsagelse er besøksrunder eller telefonsamtaler til organisasjoner for å vise tilstedværelse og å sjekke deres sikkerhet.
4) Politisk ledsagelse: PBI, med sine internasjonale forbindelser, møter lokale og nasjonale militære og sivile myndigheter regelmessig, og kan på den måten sikre at et internasjonalt press blir overført til både lokale, regionale og nasjonale nivåer i landene PBI jobber i. På disse møtene tar PBI opp saker om menneskerettigheter og høyner profilen på PBIs egen tilstedeværelse samt organisasjonene vi ledsager. PBI har også møter med ambassader, diplomatkorpset og andre internasjonale organisasjoner, og har konsultativ status i FN. Tilstedeværelsen av frivillige fra mange land engasjerer de respektive lands ambassader og myndigheter i beskyttelsen av menneskerettighetene, og styrker dermed totalt sett det samlede presset på beslutningstakerne i landet vi arbeider i.
5) Distribuering av informasjon: Distribusjonen av objektiv og nøyaktig informasjon basert på vår inngående kunnskap og innsikt i den politiske situasjonen og menneskerettighetsbrudd i landene vi jobber i bidrar til vår troverdighet, og derfor effektiviteten av den beskyttelsen vi gir. Organisering av aktiviteter som foredragsturneer og utstillinger hever profilen av vårt eget arbeid og de organisasjonene vi ledsager, noe som igjen styrker arbeidet med å beskytte menneskerettighetsforkjemperne.
6) Aktivering av det internasjonale støttenettverket: I krisesituasjoner hvor de ledsagede har blitt utsatt for overgrep eller trusler om overgrep, aktiverer PBI det internasjonale støttenettverket, som igjen utøver et internasjonalt press ovenfor det aktuelle landets myndigheter. Den politiske kostnaden ved overgrepene øker, og de potensielle overgriperne avstår fra å utføre volden.