Knappe to uker igjen før presidentvalget i Colombia, kommer menneskerettighetsforkjemperne Gloria Orcué og Carlos Morales på besøk til Europa. De vil fortelle om dagens kritiske situasjon for bønder, urfolk og afrocolombianere, mer enn fem år etter at fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen ble underskrevet.  

Første stopp på reisen er Tyskland, deretter skal de være i Norge fra 18. til 22. mai, før de drar videre til Nederland, Baskerland, Sveits og Frankrike. De respektive landegruppene til PBI tar i mot menneskerettighetsforkjemperne, mens det er PBI Colombia som sender de ut. Både Morales og Gloria representerer organisasjoner som ledsages av PBI Colombia.

Som vi nylig har skrevet i en annen artikkel, står møter med flere sivilsamfunnsorganisasjoner og norske myndigheter på programmet for dagene de skal være i Oslo. Den 19. mai arrangerer vi åpent møte på SoCentral kl. 18.00, hvor man får mulighet til å høre om erfaringene fra arbeidet til Morales og Orcué.

Hensikten med reisen er å synliggjøre dagens situasjon i områdene de jobber i, samt styrke menneskerettighetsarbeidet de driver. De ber det internasjonale samfunnet om å bruke de midlenede har til rådighet for å legge press på regjeringen slik at den forplikter seg til å respektere og fremme menneskerettighetene og innfører reelle garantier for politisk deltakelse blant befolkningen.

-CARLOS MORALES OG GLORIA ORCUÉ

Carlos Morales er, som han selv sier, stolt bondeleder for Cahucopana – Corporación Acción Humanitaria para la Convivencia y la Paz del Nordeste Antioqueño. Sammen med han, er de over 150 medlemmer i organisasjonen. Gloria Orcué kommer fra Cauca, hvor hun som 19-åring startet å innvolvere seg i lokale prossesser, arbeid for kvinners rettigheter og kirken. Etter det har hun siden 2003 vært forkjemper i organisasjonen Comisión Intereclesial de Justicia Paz (Justicia y Paz).

-KONFLIKTNIVÅET ØKER I CHOCÓ, VALLE DE CAUCA, PUTUMAYO, CAUCA OG META

Justicia y Paz ble startet i 2002 som en fortsettelse av Comisión Intercongregacional de Justicia y Paz. Comisión Intercongregacional de Justicia y Paz var en av de første ikke-statlige organisasjonene innenfor menneskerettigheter i Colombia, ledet av den anerkjente jesuittpresten og menneskerettighetsforkjemperen Fader Javier Giraldo. I over tretti år har Justicia y Paz ledsaget enkeltpersoner og organisasjoner tilhørende urfolk, afrocolombianere og mestiser fra rurale og urbane strøk som har vært utsatt for konfliktens handlinger.

Chocó, Valle del Cauca, Putumayo, Cauca og Meta, fylkesdepartementenehvor Justicia y Paz jobber, er alle områder som har vært preget av at nye væpnede grupper har oppstått og reorganisert seg i etterkant av fredsavtalen. I tillegg har geriljagruppen Ejército de Liberación Nacional – ELN hatt en historisk tilstedeværelse i de samme områdene. Dette har ført til en mer kompleks og vanskelig situasjon for småbønder, urfolk, afroetterkommere, kvinner og ungdom, som blir ofre for fordrivelser, forsvinninger og tvangsrekruttering; trusler, massakre, drap på sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere, en økning i ulovlig kokadyrking, og drap på demobiliserte geriljamedlemmer. Til tross at lokalbefolkningen, sosiale bevegelser og menneskerettighetsorganisasjoner aktivt har deltatt og bidratt i implementeringen av fredsavtalen, har de ikke blitt hørt av regjeringen som kun svarer med militære og politiske tiltak som øker fattigdommen og ekskluderer befolkningen.

-CAHUCOPANA JOBBER I DEN NORDØSTLIGE DELEN AV ANTIOQUIA

Cahucopana består av småbønder og småskala gruvearbeidere. De jobber i de rurale områdene av kommunene Remedios og Segovia, som er en del av den nordøstlige delen av fylkesdepartementet Antioquia. Det er et geostrategisk område i Colombia, rikt på naturressurser som tømmer og mineraler, i tillegg til at jorden er næringsrik og egner seg utmerket til kvegdrift til interesse for storskala kvegdriftsprodusenter. Staten er helt fraværende i området, mens væpnene grupper kjemper om kontrollen. Bare i løpet av 2021 ble det i Segovia og Remedios registrert 100 drap, 93 trusler[i], 14 angrep på sivilbefolkning og 2 masakre. I tillegg kommer selektive drap og trusler mot menneskerettighetsforkjempere[ii].

Vi har intervjuet Morales og Orcué rett før avreise for å snakke om dagens situasjon i områdene de jobber i og om det viktigste de vil formidle til det internasjonale samfunnet:

Gloria, i starten av mai, dro Justicia y Paz til naturreservatet «Amazonas Perle» med representasjon fra flere ambassader, også Den norske ambassaden, samt Mapp OEA, PBI og Amazon Watch. Hvordan er dagens situasjon for befolkningen, og hvordan var besøket?

-Dagens situasjon i Colombia, og særlig i regionen Putumayo, er ganske kompleks. Det pågår stadig konfrontasjoner mellom væpnede grupper som kjemper om kontroll over området, og de utfører også væpnet kontroll over innbyggerne i naturreservatet.

Samtidig kommer ikke de statlige institusjonene med noe svar, og gjør det dermed enda vanskeligere for folk å gjennomføre aktiviteter for å beskytte reservatet og andre organiserte initiativ.

Besøket og støtten fra dem gir motivasjon for befolkningen til å fortsette å kjempe.

Carlos, i februar ble du utsatt for et attentat i byen Barrancabermeja, mens du reiste på motorsykkel sammen med din kone og din mindreårige sønn. Dette skjer i landet som har verdens høyeste drapstall på menneskerettighetsforkjempere[iii]. Hvordan har svaret fra statlige institusjoner vært? Hvordan er dagens situasjon for menneskerettighetsaktivister?

-Vi har en regjering som gir blaffen i folks rett til å leve, når forkjempere i Colombia drepes er det helt stille fra dem. Vi har fått støtte fra humanitære organisasjoner og noen ambassader som har engasjert seg, men svaret fra staten har vært lik null.

Carlos, hvordan har de første månedene av året vært i den nordøstlige delen av Antioquia hvor Cahucopana arbeider?

-Det har ikke vært så bra for bondebefolkningen. Tilstedeværelsen av væpnede aktører er stadig økende. Både dissidenter fra FARC, geriljagruppen ELN, militæret og politi er sterkt tilstede i områdene. I tillegg er den paramilitære gruppen AGC [Autodefensas Gaitanistas de Colombia] i bykjernene, og har også tatt seg lenger innover i rurale strøk. Dette gjør situasjonen kompleks. Nylig tok AGC seg inn i bygda Cañaveral, som ligger i Remedios, men det skjer også angrep på militærbasen i Carrizal. I tillegg kommer sikkerhetsproblemene og risikoen vi har som menneskerettighetsforkjempere for Cahucopana. Det kan være svært farlig å melde fra om menneskerettighetsbrudd i regionen vår. Slik som det er nå, står vi foran en mulig humanitær krise.

Gloria, Justicia y Paz ledsager flere lokalsamfunn i ulike regioner i Colombia. Nå idag, mer enn fem år etter at fredsavtalen ble underskrevet, og særlig de siste månedene som nå har vært preget av valget, hvordan ser du situasjonen i områdene der dere jobber?

-Lokalsamfunnet vi ledsager uttrykker bekymring over en utvikling der den væpnede konflikten trappes opp, fattigdommen øker, det er full straffefrihet, mangel på garantier for å kunne delta politisk og befolkningen eksluderes fra å kunne være med på å bestemme i hvilken retning landet skal gå. Så må man legge til en nærmest usynlig implementering av de fem punktene i fredsavtalen og mangel på vilje fra regjeringens side.

Flere regioner i Colombia er i dag områder med et høyt konfliktnivå. Det gjelder også sårbare sektorer i byområder som i forbindelse med den så kalte «væpnede streiken» (paro armado) AGC nylig erklærte, har sett sine rettigheter til å demonstrere blitt brutt. Områdene det er snakk om er områder som Stillehavsregionen, befolkninger langs den karibiske kysten, den Sørvestlige regionen og den østlige delen av landet.

Carlos, hva bør den nye regjeringen gjøre for å det skape reelle garantier for arbeidet for menneskerettigheter, jord og landområder?

-En regjering med en faktisk politisk og sosial vilje til å respektere ulikheter, som er respektfull og jobber for beskyttelsen av liv og rettighetene til lokalbefolkningen, som anerkjenner sosiale bevegelser i landet, som endrer på holdningen dagens regjering har til fredsavtalen, som lytter og aktivt bygger opp landet i samarbeid med lokalbefolkningen, slik at vi kan få muligheten til å leve verdige liv. Hvis det er slik det blir, så kommer vi til å være der klare, men vi kommer også til å være derdersom det viser seg å bli nødvendig å fortsette og kjempe for livet og rettighetene våre.

Gloria, du skal snart besøke flere land i Europa, hva vil du få fram til det internasjonale samfunnet? Hvordan kan de være med på å støtte dere?

-Med å syngliggjøre bruddene på menneskerettigheter som foregår i Colombia.

-Følge opp internasjonale forpliktelser staten har sluttet seg til om beskyttelse og garantier for menneskerettigheter.

-Bidra med politisk påvirkningen opp mot den colombianske staten for å kreve at det inngåtte i fredsavtalen følges opp, at sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere, samt demobiliserte geriljamedlemmer beskyttes, og at det jobbes for politiske, ikke-militære utveier på konflikten som pågår i flere regioner i landet.

-Støtte opp om initiativ fra lokalbefolkningen i arbeidet for fred og retten til jord.

-Alle mulige handlinger som er innenfor deres rekkevidde for å promotere en fredskultur, ved bruk av de metodene de har tilgjengelige og på alle mulige arenaer, slik at respekten for menneskerettigheter og det å bygge fred med sosial rettferdighet og rettferdighet for miljø og likestilling til slutt blir noe som alle stater vil ønske seg aller mest, og satse på.

Nå som dere skal være noen uker borte fra Colombia, hva kommer dere til å savne mest?

Gloria: -Jeg kommer til å savne familien og det å besøke områdene der jeg jobber som menneskerettighetsforkjemper.

Carlos: -Jeg kommer til å savne familien og lokalbefolkningen i regionen vår.