En ny rapport presenterer funnene til Den uavhengige delegasjonen av internasjonale advokater, som i september 2025 gjennomførte et granskningsoppdrag i Honduras der de undersøkte den alvorlige menneskerettighetssituasjonen til urfolk og bondesamfunn som står i kampen mot voldelige landområdekonflikter.
Artikkelen er oversatt fra engelsk til norsk av PBI Norge.
Delegasjonen reiste til departementene Francisco Morazán, Comayagua, Cortés og Colón, der de møtte urfolk og bondesamfunn, sosiale bevegelser, juridiske representanter, statlige myndigheter, kontoret til Den offentlige påtalemyndigheten, FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og det diplomatiske korps.
Rapporten legger frem konstruktive forslag – fra perspektivet til internasjonale juridiske eksperter – til hvordan Honduras kan forbedre tilgangen til rettsvesenet for alle, og oppfylle forpliktelsene sine i henhold til internasjonal menneskerettighetslov.
Den uavhengige delegasjonen av internasjonale advokater ble invitert til Honduras av Bufete Justicia para los Pueblos, og ble ledsaget av PBI. Delegasjonen besto av følgende eksperter:
Isabel Madariaga Cuneo – Uavhengig menneskerettighetskonsulent og ekspert på urfolksrettigheter (Chile)
Omar Gómez Trejo – Uavhengig menneskerettighets- og strafferettsekspert (Mexico)
Daniel Cerqueira – Direktør av Programmet for klima- og menneskerettigheter ved Stiftelsen for rettsikkerhet (Brasil)
Camila Zapata Besso – Menneskerettighetsadvokat ved Doughty Street Chambers (Storbritannia og Colombia)
Les hele rapporten her.
Voldshandlinger, spesielt drapene på Berta Cáceres og Juan López, reflekterer et systematisk mønster av angrep mot de som forsvarer land. Maktstrukturene tillater at megaprosjekter innenfor utvinnings- og jordbruksindustri iverksettes uten hensyn til den menneskelige kostnaden
- Camila Zapata Besso, delegat og menneskerettighetsadvokat ved Doughty Street Chambers
Rapporten konkluderer med at jordbrukskonflikter i Honduras har historiske årsaker som har blitt forverret av en struktur der interessene til bedrifter innen industrielt jordbruk og utvinning samt korrupsjon, organisert kriminalitet, og statens egen medvirkning eller passive samtykke, møter hverandre.
Vitnesbyrdene som ble samlet av delegasjonen viser at vold, kriminalisering, og tvungne utkastelser ikke er isolerte hendelser, men heller deler av en strategi som garanterer straffefrihet for alvorlige menneskerettighetsbrudd og konsoliderer en utviklingsmodell som går imot levemåten til landets urfolk- og bondesamfunn.
Basert på beretningene til flere av de berørte samfunnene, møter med statsmaktene og en analyse av uttalelsene til internasjonale organisasjoner og offentlig tilgjengelig informasjon, har delegasjonen identifisert mønstre av alvorlige og systematiske menneskerettighetsbrudd.
Fysisk og psykisk vold blir stadig brukt som et verktøy for å true, forflytte og bryte ned forsvaret av miljøet, urfolksterritorier og bøndenes landområder. Drap på ledere er en hyppig brukt metode for å knuse denne formen for opposisjon. Tilfellene til Berta Cáceres (Intibucá), Juan López, Aly Domínguez, Jairo Bonilla (Guapinol), og Roger Alexis Castillo Fuentes (Bajo Aguán) er bare toppen av isfjellet av volden som har krevd hundrevis av liv.
Videre noterte delegatene at gjerningspersonene og mesterhjernene bak disse forbrytelsene, som ofte er knyttet til mektige bedriftsinteresser og organisert kriminalitet, verken blir etterforsket eller straffet, noe som opprettholder en sirkel av vold og straffefrihet.
Rapporten fremhever at det honduranske rettsvesenet blir brukt til å straffeforfølge folk som forsvarer sine egne landområder og territorier. Straffebudet «ulovlig adgang eller opphold» (trespassing / usurpación) har blitt systematisk brukt mot medlemmer av urfolks- og bondesamfunn samt lederne deres, som ofte blir utsatt for vilkårlige straffeforfølgninger som begrenser friheten deres og hindrer dem i arbeidet med å forsvare landområdene sine. Dette mønsteret har blitt forverret av utstedelsen av Dekret 93-2021, som fjernet prosessuelle rettssikkerhetskrav slik som at vold og trusler måtte ha vært benyttet for å utgjøre definisjonen av en «ulovlig adgang eller opphold».
Honduras er en av de få landene i regionensom bruker straffesaker som utgangspunkt for å løse landeierskapskonflikter, uten noen form for juridisk tilsyn av gyldigheten til eiendomshjemmelet som utkastelsene av urfolks- og bondesamfunnene er basert på. Denne praksisen er i strid med landets internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Institusjonelle svakheter og mangelen på effektive retningslinjer for landeierskap ble notert som avgjørende faktorer i jordbrukskonflikter i Honduras. Mangelen på beskyttelse av eiendomsrettighetene til urfolk, garifunaer og afrohonduranske folkegrupper når det gjelder urfolksområder har medført at tredjeparter, ofte med anerkjennelse fra staten, har tilranet seg dem gjennom ekstraordinære anskaffelser av eiendomshjemler, korrupte handlinger og vold. De strukturelle årsakene bak menneskerettighetsbruddene mot bondesamfunnene, urfolk og Garifuna-folket forblir uendret og har blitt forverret i nyere tid. Rettssikkerhet og vern av landområdene og territoriene deres er avgjørende betingelser for å løse den vedvarende landkonflikten.
Delegasjonen anbefaler derfor at den honduranske staten:
Avklare uoverensstemmelser i registrene til Det nasjonale jordbruksinstituttet og Kontoret for eiendomsregistrering gjennom en oppmålingsforretning i tråd med de internasjonale forpliktelsene til Honduras.
Etablerer og effektivt igangsetter en treparts-sannhetskommisjon for å etterforske menneskerettighetsbrudd i Bajo Aguán.
Overvåker og regulerer bedriftsaktiviteter for å hindre at det begås menneskerettighetsbrudd eller miljøskader.
Implementerer Spesialdomstolen for land og territorier, som sikrer at eiendomskonflikter blir løst gjennom jordbruks- eller sivile tvister i stedet for straffesaker.
En fullstendig og umiddelbar etterlevelse av rettsavgjørelsene til Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen.
Restrukturerer Den nasjonale beskyttelsesmekanismen for å sikre effektive tiltak rettet mot å forhindre vold mot de som forsvarer landområdene og naturressursene sine.
Videre anbefaler delegasjonen at det internasjonale samfunnet:
- Styrker mekanismer som beskytter de som forsvarer rettighetene til urfolk- og bondesamfunn.
- Prioriterer utfordringene som er blitt lagt frem i denne rapporten i politisk dialog og samarbeidsprogram med den honduranske staten.
- Etablerer obligatoriske mekanismer for aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og miljø for alle bedrifter som har investeringer, direkte virksomhet, eller forbindelser gjennom leverandørkjeder i Honduras.
Last ned hele rapporten på engelsk her eller spansk her.
PBI Storbritannia bisto den uavhengige delegasjonen av internasjonale advokater, og PBI har i mange år bidratt med ulike former for sikkerhet og interessepolitisk samarbeid for menneskerettighetsforkjempere i Honduras.
TEKST: PBI UK