UPR-høring av Colombia i november

-Skyggerapport og rundreise i Europa

Menneskerettighetsforkjemperne Daniela Rodriguez og Vanessa Vasco var i Oslo i slutten av september og møtte flere aktører fra både norske myndigheter og sivilsamfunnet. Rodriguez og Vasco var en del av en større delegasjon fra det colombianske sivilsamfunnet som var på rundreise i Europa, hvor Genève var første stopp. Noen delegater ble også igjen i Bogotá, for å møte det diplomatiske korpset i landets hovedstad.

I forkant av reisen hadde det colombianske sivilsamfunnet gjort et solid arbeid med å ferdigstille en alternativ rapport til UPR-høringen med tittel Situación de derechos humanos y derecho humanitario en Colombia – Informe de la sociedad civil para el exám periódico universal[ii]. Over 588 ulike organisasjoner og nettverk som jobber med menneskerettigheter i Colombia bidro. I rapporten legges de fram en evaluering av hvordan den colombianske staten har fulgt opp anbefalingene fra forrige høring som var i 2018, og hva som bør gjøres videre. Det er alvorlige menneskerettighetsbrudd, som staten må følge bedre opp. 

Daniela Rodríguez[iii] og Vanessa Vasco[iv] er begge advokater med lang fartstid innenfor arbeid med menneskerettigheter. Rodríguez har jobbet i over seks år for organisasjonen Fundación Comité de Solidaridad con los Presos Políticos (FCSPP - Komiteen for solidaritet med politiske fanger) og Vasco har jobbet i over tolv år for Corporación Jurídica Libertad (CJL -“Juristforbundet Frihet”). Begge organisasjonene har vært med og laget den alternative skyggerapporten til UPR-høringen.

Bilde

PBI Norge fulgte Rodríguez og Vasco dagene de var i Oslo. Da det siste møtet var overstått, satte vi oss ned for å ta en prat om hvordan alt hadde gått. Norge var nemlig siste stopp på den nesten én måned lange reisen i Europa før turen vendte tilbake igjen til Colombia.

-Den tredje høringen av Colombia i FN-systemene

I løpet inneværende år har Colombia vært gjennom flere internasjonale høringer i FN-systemene. I april ble landet evaluert av FNs torturkomité og juli ble landet evaluert av FNs menneskerettighetsråd. Sistnevnte komité ser på oppfyllelsen av FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter.

- Som sivilsamfunn har vi valgt å delta aktivt i alle de tre internasjonale evalueringsprosessene, for å legge fram viktig informasjon om menneskerettighetssituasjonen i Colombia de siste fem årene, forteller Daniela Rodríquez.

Hun understreker: -Vi snakker her om de fire årene vi har hatt under en regjering og en president som har nektet å iverksette fredsavtalen, og det første året til en regjering og en president som virker til å ville jobbe for agendaen til menneskerettighetsbevegelsen, og for å tilfredsstille kravene som ligger i menneskerettighetene.

Det er et møysommelig arbeid, både det å skrive slike rapporter, men også å forberede seg til møter med myndigheter og internasjonale organ. Møtetiden er ofte knapp, og representantene de møter har en travel agenda. Rodriguez forteller at den forrige skyggerapporten de la fram i 2018 var på rundt 300 sider, mens årets rapport er bearbeidet helt ned til maks antall sider for årets rapporter.  Da ble den til slutt 36 sider lang. I tillegg har de laget egne informasjonsark som tar for seg 23 ulike tematikker på en kortfattet måte, for å kunne imøtekomme interessene til landene som deltar i høringen av Colombia.

Bilde

-Norge må følge opp anbefalingene sine fra forrige runde

Alt i alt var Rodriguez og Vasco fornøyd med utfallet av møtene med norske myndigheter og organisasjoner. Men de håper også at det vil bidra til handlinger fra det norske samfunnet.

Under samtalen trekker de fram at de er takknemlige for arbeidet og rollen Norge har hatt i fredsforhandlingene mellom FARC-geriljaen og regjeringen, og mener det er viktig at Norge fortsetter som garantistland for forhandlingene som pågår med ELN-geriljaen. -Erfaringen Norge har fra forhandlinger og dialogarbeid har hjulpet oss til å løse flere deler av konflikten, sier Vanessa. Og som Rodriguez legger til, er det viktig at Norge framholder viktigheten av at sivilsamfunnet får delta i pågående fredsforhandlinger.

Når det gjelder UPR-høringen i november, må Norge følge opp anbefalingene sine fra forrige høring i 2018, som blant annet omhandler menneskerettighetsforkjempere og kjønnsrelatert vold.

Norge var ett av landene som anbefalte Colombia å etterforske angrep på sosiale ledere. I følge Programa Somos Defensores, var det 4685 angrep på menneskerettighetsforkjempere fra januar 2018 til mars 2023. Ytterst få saker kommer så langt at de blir etterforsket, og enda færre kommer så langt at det felles en dom. Unidad Especial de Investigación (UEI), som er enheten i påtalemyndigheten som har ansvar for å følge opp slike saker, har bare tatt inn 126 saker i samme periode, hvorav 15 prosent har endt med en domfellelse. Det er ikke gode nok sikkerhetsgarantier for menneskerettighetsforkjempere, og særlig mangler det differensierte og kollektive tiltak for lokalsamfunn og organisasjoner[v].

Til tross for flere anbefalinger rundt kjønnsrelatert vold, har det vært en økning i antall saker om vold mot kvinner og personer med annen seksuell orientering og kjønnsidentitet. Det har vært en så kraftig økning i mannsdominert vold at kvinnebevegelsen har bedt regjeringen om å erklære nasjonal krise. Fra 2018 til 2022 ble det registrert 3106 kvinnemord og transkvinnemord, og straffefriheten i slike saker er på over 90 prosent[vi].

-Andre kritiske situasjoner i landet: Retten til å protestere brytes

Norge bør også bruke anledningen til å rette anbefalinger om andre situasjoner i landet. - Her er temaet om sosiale protester viktig. Det trengs en ny politireform med strukturelle endringer, slik at rettighetene til innbyggere som protesterer fredelig faktisk blir garantert, forklarer Vasco.

Ved forrige høring, var det ingen spesielle anbefalinger om retten til å protestere. Samtidig har det i løpet av de fem siste årene vært tre store runder med demonstrasjoner i landet, hvor det ble rapportert om tusenvis av ulike angrep på demonstrantene. Mange av disse viste det seg at politiet og militæret stod bak. Man fant en systematisk, voldelig og vilkårlig bruk av militærmakt i protestene[vii].

Etter de siste nasjonale protestene i 2021, ble det lagt fram forslag om en politireform for å kunne garantere innbyggerne sin rett til å protestere. Men noen strukturell endring av politiet i Colombia er ennå ikke landet. Det vil blant annet være nødvendig at militæret og politiet sine roller skilles tydelig, at det gjøres endringer i regelverket for bruk av makt og våpen, og at man etablerer en politikk som framskynder dialog og konfliktløsning[viii].

I tillegg forteller Vanessa at det må jobbes med å gjøre rettsvesenet uavhengig fra de andre statsmaktene, og at det må være åpenhet rundt politiske prosesser. De tre viktigste kontrollorganene i det politiske systemet i Colombia har ikke fungert uavhengig av hverandre. Både riksadvokaten, og generalinspektøren, som skal granske virksomheten til offentlige organ, og ombudet for menneskerettigheter, har alle hatt nære forbindelser til president Duque og jobbet politisk for å påvirke rettssystemet og kongressen.

Et annet viktig område hvor det trengs tydelige anbefalinger er det som gjelder straffefrihet i ordinære domstoler og i overgangsdomstolen etter konflikten i Colombia. I de såkalte makrosakene som behandles i spesialdomstolen Jurisdicción Especial para la Paz (JEP - Den spesielle jurisdiksjonen for fred), mangler det stort på at de øverstkommanderende i militæret erkjenner sitt ansvar og deltakelse. Dette gjelder særlig i saker knyttet til utenomrettslige henrettelser og paramilitarisme.

Vasco legger til: -For oss er tredjepartene sitt ansvar i konflikten et veldig viktig tema, som så langt ikke har blitt behandlet verken i JEP eller i den ordinære domstolen. Hvilket ansvar har bankene hatt? Hvilket ansvar har de forretningsdrivende hatt i en konflikt som har etterlatt seg tusenvis på tusenvis av ofre?

-Det internasjonale sivilsamfunnet må fortsette å bry seg

Det kan nok aldri understrekes nok, viktigheten av å stå sammen og jobbe for at menneskerettighetene innfris. I løpet av samtalen med Rodríguez og Vasco, gjentar de hvor viktig det er at man jobber fra flere hold. Ledsagelsen fra PBI trengs fortsatt, og norske organisasjoner som jobber i Colombia trengs fortsatt.

-Det er også helt nødvendig med videre økonomisk støtte. Vi har fortsatt mange utfordringer i landet som må løses. Disse er knyttet til dagens regjering, deres plan om «total fred» og implementeringen av fredsavtalen. Også de små bidragene i form av innlegg på sosiale medier er kjempeviktige. Det bidrar til å synliggjøre hva som faktisk skjer i de rurale områdene i Colombia, avslutter Vasco.

Vil du vite mer?

Les hele rapporten: Situación de Derechos Humanos y Derecho Humanitario en Colombia – Informe de la sociedad civil para el Examen Periódico Universal

Les intervju med menneskerettighetsadvokaten Camila Zuluaga fra organisasjonen Comisión Colombiana de Juristas i Radio France Internationale.