Det er gått ett og et halvt år siden jeg landet i Bogotá, Colombia. Jeg har stort sett oppholdt meg i Barrancabermeja, en by med rundt 300 000 innbyggere, oljehovedstad og utspring for både tidligere og pågående konflikter. Som et siste stopp på veien hjem mot Norge, møter jeg Sunniva Johansen. Vi bytter roller, jeg blir med i PBI Norge, mens hun blir med i PBI Colombia. Bli kjent med oss og arbeidet som ledsager!
Jeg er Elise Øksendal og akkurat ferdig som ledsager i felt. I tidligere intervjuer, delte jeg litt om mine forventninger i forkant av oppholdet og etter at det hadde gått litt over et halvt år fortalte jeg om hverdagen som ledsager. De neste seks månedene skal jeg jobbe i en engasjementstilling for PBI Norge.
I mellomtiden, mens jeg har vært i Colombia, har Sunniva Johansen bidratt hjemme som frivillig i PBI Norge. I 2020 ble hun med som styremedlem og har også vært prosjektkontakt for Honduras. Vi møtes en ettermiddag i Bogotá hvor hun forteller meg mer om hvilke forventninger hun har til å starte med å være ledsager for PBI Colombia.
I oktober starter du som ledsager for PBI Colombia. Hvorfor skal du det?
Jeg har et langt forhold til Colombia. Jeg har bodd der før og bryr meg veldig mye om landet, og hadde veldig lyst til å komme tilbake og være med på å jobbe her og syns at PBI Colombia gjør en veldig viktig jobb.
Kan du kort fortelle om hvordan søknadsprosessen har vært?
Den lange eller korte versjonen? Det er jo å skrive en søknad som er ganske lang med referanser. Referansene blir også bedt om å fylle ut et skjema, så det er lurt å gjøre det klart ganske tidlig, sånn at de som skal være referanser har tid til å svare på det. Så blir man innkalt til intervju på Skype. Hvis man kommer videre, får man tilsendt arbeidsbøker. Her er det stoff å lese på, kanskje 150 sider med informasjon om landet, konteksten og den politiske situasjonen. Man lærer veldig mye av å svare på oppgavene! I tillegg til arbeidsbøkene, får man invitasjon til en samling på ca. en uke i Spania. Kommer man videre derfra, da er man med og kan velge litt hvilken dato man vil begynne.
Hva gjorde mest inntrykk på deg i løpet av samlingen i Spania?
Det var veldig intenst, lange dager med øvelser og nye ting å lære og ta inn over seg. Vi var 19 deltakere, så mange nye folk å bli kjent med, men samtidig kjempebra! Under pandemien har samlingene vært digitale, så jeg tror min gruppe var veldig heldig som fikk møtes fysisk. Vi fikk god kontakt med hverandre, kanskje nettopp fordi vi fikk sjansen til å bli kjent personlig. Jeg tenker at det kanskje var det viktigste, å være der og se folk i øynene og prate med folk og le sammen. Det gjør at du blir kjent med de du skal jobbe med på en helt annen måte og stoler på dem.
Akkurat nå sitter vi i Bogotá. Hvorfor møtes vi her og ikke hjemme i Norge, siden du enda ikke har begynt og jeg selv nettopp er ferdig som ledsager?
Ja, nei, jeg vet ikke hvorfor du Elise er her, du klarer vel ikke å gi slipp, mens jeg er på ferie. Jeg hadde en lenge planlagt ferie for å besøke de gamle vennene mine i Colombia fra da jeg var her med Røde Kors Ungdom i 2014-2015. Og så har jeg benyttet meg av muligheten til å bli kjent med PBI-huset her i Bogotá og treffe en del av de som var på samlingen sammen med meg og som allerede har begynt.
Kan du beskrive PBI-huset i Bogotá?
Det er et veldig stort hus med flere kontorer, også er det der de som er frivillige bor. Det er et stort felleskjøkken, felleshage og spisesal og ei stue. Det er mye folk inn og ut hele tiden, fullt kjør! Og så har jeg sovet der en natt og kan si at det er gode senger.
Hva gleder du deg til som ledsager?
Jeg gleder meg faktisk en del til kontorarbeidet. Det er nok mange som gleder seg mest til ledsagingen, som det snakkes mye om, men jeg tror det også blir spennende å analysere og sette ting i system.
Har du et boktips, filmtips eller podcasttips om Colombia?
Podcast: Maria Jimena Duzán. Hun er en veldig kjent journalist i Colombia og har interessante podcaster hvor hun snakker med politikere og andre med god kjennskap til den politiske situasjonen.
Hva var det neste, film? Hvis man vil gråte og være lei seg, men få et innblikk i konflikten gjennom en personlig historie, er det en spillefilm som heter Tantas Almas (Valley of Souls på engelsk). Den er sørgelig, men utrolig vakker.
Også boktips. Folk synes kanskje den er veldig overbrukt, men holder på å lese Hundre års ensomhet på ny. Den tar virkelig alt som er Colombias historie, som har skjedd, kommer til å skje, og holder på å skje. Det kan hende at den er mer verdt å lese når man har vært her og kan kjenne seg igjen i konteksten, men anbefales likevel!
Mens Sunniva er spent på å hvordan livet som ledsager blir, pakker jeg nå kofferten. Det er en koffert full av klær og erfaringer. Om det å bo og jobbe under samme tak, om lange sykkelturer jeg har hatt på fritiden, og analyser og forberedelser i forkant av ledsaging. Og det jeg som jeg sitter aller mest igjen med: møtet med alle jeg har fått være med å ledsage. Det har vært sterkt og det inspirerer!
Har du lyst til å søke som ledsager? Ta gjerne kontakt med meg eller andre i PBI. Vi deler gjerne om våre erfaringer og hjelper til i søknadsprosessen. I tillegg vil jeg tipse om infoen under her.
Fristen for å søke på ledsagerprogrammet i Colombia er akkurat blitt utvidet. Du finner mer info her. Det er også generell informasjon om søknadsprosessen på norsk her.
Ønsker du å bli kjent med flere erfaringer fra tidligere ledsagere, kan du lese intervjuet med Hannah Ljøner Hagen som ledsaget for PBI Colombia, og sveitsisk-indiske Anjua Pathak som nylig kom hjem til England etter å ha vært med i PBI Guatemala.
Alle foto: Copyright PBI Norge.