"Vi merker ikke freden, men håpet bevares", slik lyder konklusjonen i rapporten fra verifiseringsoppdraget som i 2017 undersøkte hvor langt implementeringen av fredsavtalen i Colombia var kommet, ett år etter at fredsavtalen ble undertegnet. Ti eksperter innen menneskerettigheter, fredsbygging og likestilling deltok i oppdraget som besøkte flere steder i Colombia. På veien møtte de lokale og nasjonale myndigheter, det diplomatiske korps, internasjonale organer, nyopprettede institusjoner sprunget ut fra fredsavtalen, tidligere FARC-soldater og nå medlemmer i det nye partiet FARC, samt menneskerettighetsorganisasjoner, lokalsamfunn og organisasjoner for afroetterkommere, urfolk, bønder, kvinner og ofre for konflikten. PBI Colombia deltok i oppdraget sammen med organisasjonene Mundubat og OIDHACO[1].
Verifiseringsoppdraget møtte lokalsamfunn, organisasjoner og institusjoner i Tumaco, Buenaventura, La Elvira (Cauca), Quibdó (Chocó), Jiguamiandó, Curvaradó, Cacarica (Urabá).
Støtte til fredsavtalen og forpliktelse til å bygge fred
Alle personene og organisasjonene ekspertene var i kontakt med viste sin støtte til fredsavtalen, og forpliktelse til å bygge fred i Colombia. Alle la vekt på at det å få til en avtale via fredsforhandlinger og gjøre slutt på mer enn 50 år med konflikt hadde vært en suksess. Nedgangen i antall krigsofre er et av de mest synlige resultatene på avslutningen på konflikten. Likevel er forventningene til fredsavtalen langt fra møtt, og verifiseringsoppdraget kunne konstatere store skuffelser i de rurale og urbane områdene de besøkte. Likevel bevares håpet om fred.
TRE FOKUSOMRÅDER UNDER LUPEN
Under verifiseringsoppdraget valgte ekspertene å ta for seg tre hovedtemaer fra fredsavtalen, og se i hvilken grad tiltakene var etterfulgt i felt, med fokus på likestilling og effekten det har hatt på kvinners rolle. De tre temaene utgjorde Sikkerhetsgarantier, Garantier for politisk deltakelse og reintegrering av tidligere FARC-soldater, og Systemet for sannhet, rettferdighet, oppreisning og garantier for ikke-gjentakelse[2]. Kvinnenes deltakelse i fredsbyggingen anses fortatt som lite identifisert og lite anerkjent.
- Sikkerhetsgarantier: Over alt der verifiseringsoppdraget var til stede, er det grunn til bekymring for sivilbefolkningens sikkerhet. Generelle vitnesbyrd forteller om nye illegale væpnede aktørers fremmarsj i områdene der FARC-geriljaen tidligere kontrollerte. I disse områdene fortsetter den væpnede konflikten, og har i enkelte tilfeller eskalert, og verifiseringsoppdraget uttrykker bekymring over at den colombianske regjeringen ikke har gjort det nødvendige for å fylle tomrommet etter FARC.
Spesielt har drapene på menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere økt over hele landet. Siden januar 2016 er 200 menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere drept[3]. Det er et økende antall drap på kvinnelige menneskerettighetsforsvarere. Det colombianske menneskerettighetsombudet har satt søkelys på den fortsatte bruken av seksualisert vold, med 361 slike tilfeller i forbindelse med den væpnede konflikten i løpet av de 10 første månedene av 2017. Tidligere FARC-soldater som ønsker å vende tilbake til sivilsamfunnet og deres familiemedlemmer har også blitt utsatt for drap i løpet av 2017.
Heldigvis har forbudet mot å danne og støtte væpnede grupper blitt inkorporert i Colombias grunnlov, og selv om den nasjonale kommisjonen for sikkerhetsgarantier[4] er dannet, ser den ikke ut til å ha nådd sitt mål om å danne en politisk plan som skal avvikle neoparamilitære og andre kriminelle grupper. Dannelsen av politiets elitestyrker[5] var i seneste laget, og har til nå ikke vist noe særlig resultat. Påtalemyndighetens Enhet for spesialetterforskning[6] har ikke oppfylt målet som ble tildelt av fredsavtalen. Det nye systemet for forebygging og varsling[7] som burde gi menneskerettighetsombudet ressurser til å forebygge angrep på menneskerettighetsforsvarere har heller ikke vist noen stor fremgang.
- Garantier for politisk deltakelse og reintegrering: Verifikasjonsoppdraget anser vedtaket som gir politiske opposisjonspartier rett til deltakelse i regjering som et stort steg, samtidig som FARCs overgang til et politisk parti anses som positivt. Partiet garanterer deltakelse for kvinner med 23 %. Den juridiske og fysiske sikkerheten til tidligere FARC-soldater er fortsatt truet, og mange av de som ble intervjuet uttrykte bekymring for den sosioøkonomiske reintegreringen i mangel på passende opplæring eller midler. Hvis den sosioøkonomiske integreringen tilbake til samfunnet ikke lykkes, er risikoen stor for at mange slår seg sammen med illegale væpnede aktører.
Et lovprosjekt som skulle gi ofrene for konflikten i Colombia direkte representasjon i den colombianske kongressen har ikke blitt ført videre, og prosjektet befinner seg nå i et juridisk limbo. Tidligere kvinnelige FARC-soldater som verifikasjonsoppdraget intervjuet mener det er synd at staten ikke har møtt sin forpliktelse med å bistå i opplæring i politikken eller andre tiltak innen utdanning, helse, psykososial støtte eller økonomiske prosjekter.
Angående garantier for retten til sosial protest, fikk verifikasjonsoppdraget høre flere vitnesbyrd i felt om tilfeller der politi og ordenspoliti (ESMAD) har opptrådt aggressivt mot sivilbefolkningen i sosiale demonstrasjoner, med alvorlige konsekvenser som følge. Dette skjer til tross for at fredsavtalen legitimerer mobilisering og fredelig protest i form av politisk handling.
- Sannhet, rettferdighet, oppreisning og garantier for ikke-gjentakelse: Som en del av fredsavtalen ble det fastsatt et system for sannhet, rettferdighet, oppreisning og garantier for ikke-gjentakelse. Systemet består av tre hovedmekanismer: et spesialrettssystem for fred, en spesialenhet for søk av forsvunne personer og en sannhetskommisjon[8]. Selv om systemet er godkjent ved lov, eksisterer det likevel bekymringer om hvorvidt implementeringen vil skje i tråd med fredsavtalen. I spesialrettsystemet for fred ble det foretatt justeringer som kan svekke dets rolle i kampen mot straffefrihet, blant annet ved å gjøre det frivillig for tredjepartsaktører i konflikten å bli stilt for retten. Mange av de personene verifiseringsoppdraget intervjuet mente det var viktig å få fram sannheten for å kunne fortsette å bygge fred og sikre at voldshandlingene ikke skjer igjen.
"Vi merker ikke freden, men håpet bevares". Slik konkluderer verifiseringsoppdraget sitt besøk i Colombia. Lokalsamfunnene, organisasjonene og tidligere stridende fortsetter å satse på freden. Men det er nødvendig å få til en rask implementering i territoriene. Bare slik kan man si at man virkelig jobber mot straffefrihet og at volden skal gjenta seg, hvor arbeidet med likestilling blir tydelig, og hvor det skapes sosioøkonomiske muligheter for tidligere stridende. Det er sånn en bærekraftig og virkelig fred blir sikret.
[1] Oficina Internacional de Derechos Humanos - Acción Colombia.
[2] Sistema Integral de Verdad, Justicia, Reparación y Garantías de No Repetición.
[3] Ifølge Colombias menneskerettighetsombud, La Defensoría del Pueblo.
[4] Comisión Nacional de Garantías de Seguridad.
[5] Cuerpo de Élite de la Policía Nacional.
[6] Unidad Especial de Investigación de la Fiscalía.
[7] Sistema de Prevención y Alerta.
[8] La Jurisdicción Especial para la Paz, La Unidad Especial de Búsqueda de Personas Dadas por Desaparecidas, la
Comisión para el Esclarecimiento de la Verdad, la Convivencia y la No Repetición.