I november 2017 fikk PBI Norge besøk av Franklin Castañeda, leder i Komiteen i solidaritet med politiske fanger, eller Fundación Comité de Solidaridad con los Presos Políticos (FCSPP). Franklin besøkte flere land i Europa for å fortelle om fremskrittene og utfordringene i forbindelse med implementeringen av fredsavtalen i Colombia. Under besøket i Norge intervjuet PBI Norge Franklin. Dette er del 2 av intervjuet. Del 1 av intervjuet kan du lese her.
Du kan lese mer om FCSPP på PBI Colombia-bloggen ved å trykke her.
DEL 2:
- Får sivilsamfunnet delta i implementeringen av fredsavtalen?
- Fredsavtalen åpner opp flere arenaer der sivilsamfunnet får delta. For eksempel er det åpnet for deltakelse for å diskutere den nye sikkerhetspolitikken som har med nedbyggingen av paramilitarismen å gjøre, hvor jeg selv sitter i Kommisjonen for sikkerhetsgarantier som representant for sivilsamfunnet. Det er åpnet for sivilsamfunnets deltakelse i organer for kvinners likestilling, for de etniske gruppene, for erstatning av de illegale avlingene. Det er lagt opp til sivilsamfunnets deltakelse for å opprette en ny handlingsplan for menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett, og for å diskutere temaet om politisk deltakelse. Det som skjer er at alle disse institusjonene ikke settes i gang slik at de oppfyller mandatet de har fått fra avtalen. Det går tregt med implementeringen, og hva skjer? Mange mister kanskje håpet. Hvis folk ikke får en følelse av å ha kommet i gang med avtalen, og den mister sin evne til forandring og bare blir en del av landskapet, svekkes også deres evne til å skape endring.
- Det har vært vanskelig å endre det demokratiske apparatet i den colombianske staten, hvor vi også er avhengige av velvilje hos presidenten, institusjonene og også de som er i opposisjon til freden, hvor det har vært brukt mye krefter på å få lovene gjennom i kongressen og mindre krefter på å gjøre lovene om til praksis. Mange av lovene som har vært gjennom hos kongressen har ikke blitt godkjent. Dette har å gjøre med at fredsavtalen helt siden folkeavstemningen har møtt en sterk opposisjon fra høyreekstreme fløyer, men også nylig fra regjeringens egne politiske allierte i Unidad Nacional, en samling partier fra sentrum-høyre. Etter folkeavstemningen erklærte mange av disse partiene seg i opposisjon til fredsavtalen. Samtidig er det sektorer i hæren som sier de støtter fredsavtalen under betingelse av at man beskytter generalene fra å bli dømt i spesialrettsapparatet for fred (JEP). Sektorer med forbindelser til parapolitikken utpresser regjeringen for å minske mulighetene for at sivile som har støtte paramilitarismen ikke blir dømt. Når det skal stemmes over lovene i Kongressen, går kongressmedlemmer ut at salen slik at det ikke dannes grunnlag for å stemme med flertall, og avstemningen må utsettes.
- Hvordan går det med fredsforhandlingene med ELN?
- Det har vært en vanskelig prosess med hemmelige samtaler i to år. De to partene møttes ikke før ELN gikk med på å frigjøre flere av sine kidnappede fanger, men forhandlingene kom ikke ordentlig i gang før begge parter i september ble enige om en våpenhvile på 102 dager fram til begynnelsen av januar. Denne våpenhvilen inneholder også en rekke forpliktelser ovenfor partene. Den colombianske staten har gått med på å føre en politikk for å avkriminalisere de som er fengslet for sosial protest, og å jobbe for en modell for tidlig varsling og rask respons i beskyttelsen av samfunnsledere som angripes av paramilitære. ELN har gått med på å slutte med kidnapping og utpressing. Men når det gjelder den sosiale protesten har det ved flere anledninger vist seg at staten har det vanskelig med å holde seg til sine forpliktelser, som de syv døde i Tumaco, de seks skadede i Guaviare, de skadede fra ufolksprotesten minga, og fra de sosiale protestene i Bogotá. For ELN regnes drapet på en urfolksleder i Chocó som en alvorlig hendelse.
Det vi håper som sivilsamfunn er at vi kan være pådrivere for at våpenhvilen bevares, og vi tror at det vil bli enklere å drive forhandlinger under en våpenhvile enn med en intensivert konflikt. Vi tror at for befolkningen i områdene der ELN er, vil det være lettere å ha forståelse for at det pågår fredsforhandlinger når dette skjer under en våpenhvile som fører til større trygghet for dem. Det vil være mye lettere for hele det colombianske samfunnet å støtte en fredsprosess som ikke medfølges av et krigsscenarium. Vår største utfordring akkurat nå er å forsøke å få våpenhvilen til å fortsette, og deretter å arbeide for sivilsamfunnets deltakelse etter hvert som forhandlingene føres frem.
- Til slutt er det verdt å nevne vår takknemlighet ovenfor det norske samfunnet og den norske staten som har fulgt oss i prosessen med FARC og som fortsetter å følge oss i prosessen med ELN.