Kampen mot straffefrihet: Et intervju med Mirtala Hernández om menneskerettigheter og rettferdighet i Guatemala
I oktober var menneskerettighetsforkjemperne Mirtala Hernández og Daniela Rodriguez på besøk i Norge fra Guatemala og Colombia. Temaet for besøket var kampen mot straffefrihet, samt overgangsjustis, historisk minne og tvungen forsvinning. I et intervju med PBI Norge fortalte de om deres lange kamp for rettferdighet, i tillegg til utfordringer og trusler de stadig står overfor i sine hjemland.
Dette er del 1 av 2 i PBI Norge sin artikkelserie om kampen mot straffefrihet og overgangsjustis. Temaet i denne artikkelen er straffefrihet, historisk minne og tvungen forsvinning i Guatemala: Luz Leticia-saken.
(Artikkel skrevet av Kristina Kvist)
Mirtala Hernández ledsages av PBI Guatamala og er en dedikert menneskerettighetsforkjemper som i over 40 år har kjempet for å avdekke sannheten og oppnå rettferdighet i saken som omhandler forsvinningen av hennes egen søster Luz Leticia Hernández Agustin.
Luz Leticia forsvant den 22. november 1982, 25 år gammel, da hun ble kidnappet av statlige sikkerhetsstyrker under borgerkrigen. Luz Leticia var medlem av gruppen “Nuestro Movimiento”, en urban motstandsbevegelse bestående av studenter og unge voksne som ønsket endringer i landet. Det fryktes at hun ble utsatt for tortur og utenomrettslig henrettelse av staten, på grunn av hennes tilknytning til bortføringen av Jorge Mario Ríos Muñoz, nevøen til daværende statsoverhode, Efraín Ríos Montt (1). Selv opplevde Mirtala søsteren som alt annet enn en opprørsk motstandsleder:
«Jeg husker henne som en reservert og rolig person. Hun var stille, men utrolig kjærlig. Vi vokste opp i fattige kår, med en streng mor, som alltid var opptatt av å lage mat, vaske, jobbe og forsørge oss. Min søster var alltid vennlig og godhjertet mot oss andre. Som eldst i søskenflokken, tror jeg hun kjente på en stor smerte og belastning, fordi de fire andre små søsknene allerede var vanskelig å forsørge for foreldrene våre. Derfor måtte Luz Leticia starte å arbeide i ung alder for å hjelpe moren vår.»
Til tross for aldersforskjellen og de harde levekårene, forteller Mirtala om et nært forhold til søsteren:
« Hun lot meg alltid få leke med tingene hennes, låne klokken, bruke sykkelen hennes, hun var alltid så snill og vennlig. Man visste at man alltid kunne stole på henne og hun tok alltid godt vare på meg gjennom hele barndommen. Jeg savner henne veldig…»
Søsterens forsvinningssak har blitt et symbol på kampen mot straffefrihet og Mirtalas arbeid er avgjørende for å kaste lys over de alvorlige menneskerettighetsbruddene som har skjedd og som fortsatt berører befolkningen i Guatemala.
Mellom 1960 og 1996 opplevde Guatemala en blodig borgerkrig med varierende intensitet. Luz Leticias historie er bare én av mange som illustrerer den statlige volden og de overgrepene sivilbefolkningen ble utsatt for i løpet av den 36 år lange konflikten (2).
Den militære regjeringens strategi var å tvinge befolkningen på landsbygda inn i befestede landsbyer for å hindre motstandsbevegelser i å etablere seg. Dette medførte at rundt 200 000 mennesker ble drept eller forsvant, de fleste av dem fra urbefolkningen (3). I tillegg skal én million ha blitt fordrevet fra sine hjem. En sannhetskommisjon fra FN, den Guatemalanske Historiske Klarlegging kommisjonen, konkluderte med at det ble begått folkemord mot urbefolkningen. Selv om det snart har gått tre tiår siden konflikten tok slutt, er rettsstaten fortsatt svak i Guatemala. Omtrent 16 mord skjer hver dag, og majoriteten av slike saker forblir ustraffet. Derfor har Mirtala og hennes familie tatt opp kampen for å avdekke sannheten om hva som skjedde med søsteren. De kjemper imot at Luz Leticia sin sak og de andre forsvinningssakene skal bli glemt og forbli ustraffet (4).
«Vi startet denne kampen med ideen om å finne svar på alle de spørsmålene som gjenstår, med tanke på hvem de ansvarlige er og hva som skjedde med henne. Men vi har ennå ikke fått svar. Jeg har en forpliktelse til min familie. Jeg lever i troen på at man må kjempe og ikke forbli stille! Det spiller ingen rolle om jeg er redd, jeg må reise rundt og fortelle det jeg trenger å fortelle, og hvis det medfører negative konsekvenser, så får det være. Dette er mitt oppdrag - kampen for å finne henne (Luz Leticia). Til tross for all motgang, har vi ikke gitt oss, vi må fortsette å kjempe!»
Videre forteller Mirtala om trusler og utfordringer hun og andre menneskerettighetsforkjempere møter i kampen på søken etter svar i hjemlandet:
«Det har vært utrolig tøft. Du kan ikke se for deg de forholdene vi i Guatemala har levd og fortsatt lever under. Det har vært en systematisk politikk for å eliminere all motstand. 45.000 mennesker har forsvunnet, 2000 drepte (av det vi vet) og 5000 barn som har blitt adoptert bort. De som er imot vårt arbeid, tar i bruk vold for å få oss til å tie. De dreper dine familiemedlemmer, truer deg, utsetter deg for vold. Det gjør at man blir redd og forblir stille, slik at ingen kan høre deg. Til tider ønsker jeg bare å rope og få en slutt på alt. Å miste Leti er noe vi ikke kan endre. Deansvarlige har med sine handlinger frarøvet mennesker muligheten til å kunne drømme, ha et annerledes liv, og få se endringer i landet vårt».
Hvordan vurderer du kapasiteten til rettssystemet til å håndtere saker som Luz Letizia sin sak, med tanke på straffrihet ved brudd på menneskerettighetene?
«Jeg tror at de har kapasitet til å gjøre noe, fordi instansene eksisterer og er tilgjengelige til å gjennomføre straffeforfølgelse. I tillegg skal lovene i landet gjenspeile rettsvesenet til andre land. Men myndighetene lyver over hva slags ansvarsområder de har kontroll over, fordi de er korrupte. Det er viljen til å faktisk gjøre noe, som ikke eksisterer.»
Mirtala har også selv opplevd den manglende viljen og handlingskraften fra rettsvesenet for å undersøke forsvinningen av Luz Leticia:
«Jeg har tidligere gått til ulike instanser i Guatemala for å prøve å finne sannheten og oppnå rettferdighet, men jeg har bare blitt møtt på en uhyggelig måte, med manglende handlingskraft og liten vilje til å gjøre noe som helst med saken. Det finnes også folk som anser forsvinningene som bagateller, og at de savnende fortjente det eller lignende. Dermed forblir situasjonen den samme som før og man føler seg maktesløs. Mange mennesker i vårt land trenger hjelp og støtte, men får det ikke.»
Det er denne manglende viljen og et lett påvirkelig rettssystem, som Mirtala mener er den største utfordringen for å oppnå fremgang i prosessen.
«Det er gått 20 år siden vi begynte kampen mot rettssystemet og nå er vi i 2024 … Vi forventet ikke at vi måtte vente så lenge. Det er åpenbart personer og organer innad i rettssystemet som prøver å usynligjøre våre rettigheter og forhindre at sannheten kommer fram. Det eneste vi ber om er å kunne fortsette å snakke om det som skjedde og oppnå rettferdighet over de rettighetsbruddene som har blitt begått.»
Så hvilke faktorer har vært avgjørende for fremgangen i deres arbeid?
«Støtten fra PBI og det internasjonale samfunnet, ingen tvil om det! Det hadde ikke vært mulig å fortsette uten deres tilstedeværelse. En venn av meg som jobber i en annen menneskerettighetsorganisasjon sier jeg skulle vært død, slik som de truslene jeg opplever i Guatamala har vært. Men jeg er ikke det, takket være beskyttelsen jeg har fått fra dere. Selv om det finnes organisasjoner i det guatemalanske samfunnet, så engasjerer de seg ikke på samme måte, slik som PBI engasjerer seg. Ber du om hjelp, så får du det. Særlig den fysiske hjelpen, beskyttelsen. Hvis jeg ber om internasjonal sikkerhet, hjelper PBI med det. Og slik viktig og avgjørende hjelp får de ved å rekruttere engasjerte frivillige ledsagere via Instagram-innlegg. Det er helt utrolig!»
«For eksempel, det å bli ledsaget av PBI har vært utrolig viktig. Regjeringen overvåker oss, bruker vold mot oss, men de blir også klar over hvem som beskytter oss. Derfor er arbeidet til PBI essensielt for vår beskyttelse. Det gjør at vi kan bli sett, hørt og beskyttet, slik at verden endelig kan få vite om de forholdene vi lever i og ønsker å endre på. For min familie har støtten fra PBI bidratt til å lege en smerte vi har lidd i flere år på grunn av tapet av min søster. Med deres hjelp, kan vi endelig be om støtte og bli ledsaget under de risikoene for vold og brudd på menneskerettigheter vi lever i. Dere ønsker å hjelpe oss og minske vår følelse av maktesløshet. For det er jeg evig takknemlig.»
PBI begynte å ledsage Mirtala og hennes familie i januar 2023. De har ennå ikke fått oppklart hva som skjedde med Luz Leticia. Først 41 år etter hennes forsvinning, i 2023, ble rettssaken igangsatt i domstolen i Guatemala. Samtidig opplever familien fortsatt trusler, og volden mot menneskerettighetsforkjempere i landet har økt. I tillegg fortsetter rettssystemet i landet å være skjørt for korrupsjon, noe som stadig forhindrer videre etterforskning og fremgang i saken (5).
PBI har vært i Guatemala siden 1983 og har som mål å beskytte menneskerettighetsforkjempere som er truet på bakgrunn av sitt arbeid. Gjennom vårt arbeid sørger PBI for fysisk og politisk beskyttelse av forkjempere som Mirtala Hernández. Ledsagingen fra PBI Guatemala er avgjørende for å redusere risikoen for angrep, og bidrar til å øke oppmerksomheten rundt sakene de kjemper for (6).
Les mer om arbeidet til Grupo de Apoyo Mutuo (GAM) her
Hvis du ønsker å holde deg oppdatert og lære mer om arbeidet til PBI Norge, kan du melde deg på vårt nyhetsbrev her
Referanser:
(1) Peace Brigades International Guatemala, “40 años buscando Luz Leticia,” PBI Guatemala, https://pbi-guatemala.org/es/qui%C3%A9n-acompa%C3%B1amos/caso-luz-leticia/40-a%C3%B1os-buscando-luz-leticia
Peace Brigades International Guatemala, Monthly Information Package, Issue 232 (ENG), 2023, https://pbi-guatemala.org/sites/pbi-guatemala.org/files/MIP%20232%20ENG.pdf
El Salto Diario, “Mirtala Hernández: Llevo Cuarenta Años Buscando a Mi Hermana, Es Mi Razón de Existir,” https://www.elsaltodiario.com/guatemala/mirtala-hernandez-llevo-cuarenta-anos-buscando-hermana-es-razon-existir
(2) Peace Brigades International Guatemala, Peace Brigades International Guatemala Project, https://peacebrigades.org/en/pbi-guatemala
Peace Brigades International Guatemala, “40 años buscando Luz Leticia.”
Peace Brigades International Guatemala, Monthly Information Package.
(3) Kirkens Nødhjelp, Her Jobber Vi: Guatemala, https://www.kirkensnodhjelp.no/her-jobber-vi/guatemala
Center for Justice and Accountability, Where we Work: Guatemala, https://cja.org/where-we-work/guatemal
CNN, “Guatemala Genocide Trial of Maya Ixil Indigenous,” April 13, 2024, https://edition.cnn.com/2024/04/13/americas/guatemala-genocide-trial-maya-ixil-indigenous-intl-latam/index.html
(4) Peace Brigades International Guatemala, Peace Brigades International Guatemala Project, https://peacebrigades.org/en/pbi-guatemala
Kirkens Nødhjelp, Her Jobber Vi: Guatemala, https://www.kirkensnodhjelp.no/her-jobber-vi/guatemala
Center for Justice and Accountability, Where we Work: Guatemala, https://cja.org/where-we-work/guatemala/
(5) Peace Brigades International Guatemala, Acompañamiento al Caso Luz Leticia.
Peace Brigades International Guatemala, “40 años buscando Luz Leticia.”
Human Rights Watch, World Report 2024: Guatemala, https://www.hrw.org/world-report/2024/country-chapters/guatemala
Peace Brigades International Guatemala, Monthly Information Package, Issue 232 (ENG), 2023, https://pbi-guatemala.org/sites/pbi-guatemala.org/files/MIP%20232%20ENG.pdf
(6) Peace Brigades International Guatemala, Peace Brigades International Guatemala Project.