Besøk av miljøforkjempere fra Guatemala og Honduras

Miljøforkjemperne Reynaldo Dominguez fra Honduras og José Bó fra Guatemala besøker Norge bare dager etter at klimatoppmøtet COP27 i Egypt er ferdig. De forteller om en kamp mot vannkraftverk og gruveselskap, som har ført til store miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd.

-Internasjonal turné i regi av Peace Brigades International

De to miljøforkjemperne er i Oslo mellom 19. og 23. november som ett av flere stopp i løpet av en reise i Europa. Her i Oslo deltar de blant annet på et menneskerettighetsseminar arrangert av Peace Brigades International den 19. november, og 22. november skal de være med på frokostseminar til Forum for Utvikling og Miljø.

Hensikten med besøket er å synliggjøre internasjonalt hva som skjer når interessene fra utvinningsprosjekter går på bekostning av miljøvern og menneskerettigheter. Honduras er det viktigste investeringslandet i Latin-Amerika for norske NORFUND. For at Norge skal forplikte seg til å bevare miljø og klima er det ytterst viktig å rette søkelys på miljøvernforkjempernes situasjon i land i det globale sør.

I denne artikkelen forteller vi om arbeidet til Reynaldo og José, basert på intervjuer med de to i forkant av besøket:

-Leveområder til lokalsamfunn ødelegges og vannet forurenses

José Bó kommer fra urfolkssamfunnet Tres Cruces i Alta Verapaz-fylket, nord i Guatemala. Han er en del av bevegelsen Fredelig Motstand av Cahabón (Resistencia Pacífica de Cahabón) og representerer lokalsamfunnene som har blitt påvirket negativt av vannkraftverkene OXEC.

Selskapet OXEC har to vannkraftverk på elven med samme navn. Elven Oxec er en av sideelvene til elven Cahabón, som maya q’eqchi-folket anser som et hellig sted. I tillegg til de to førstnevnte vannkraftverkene, er det også fire til under navnene Renace, i tillegg til et siste under navnet Chichaic. Renace utgjør det største vannkraftprosjektet i Mellom-Amerika.

-Vannkraftverkene har påvirket miljøet og livene til urfolk og bønder her drastisk. Store områder med skog har blitt hugget ned, og vannet fra elvene har blitt avledet og lagt i undergrunnskanaler. Som lokalsamfunn står vi igjen uten ressurser og midler, forklarer José.

Over til Honduras. Reynaldo er med i Den kommunale komiteen for beskyttelse av kollektive og offentlige goder ((Comité Municipal de Defensa de los Bienes Comunes y Públicos (CMDBCP)). De kjemper mot jerndioksid-gruver som forurenser og sedimenterer to elver i Aguán-dalen, nord i Honduras. Ødeleggelsen av elvene og dermed av folks vannkilder berører om lag 90.000 personer direkte.

-Elvene Guapinol og San Pedro er fremdeles så forurensede den dag i dag at det ikke går å an å drikke vannet fra dem. Dette er også bare starten. Dersom prosjektene fortsetter videre og starter opp for fullt, vil fjellene i områdene bli ødelagt og elevene vil til slutt tørke ut, forteller Reynaldo.

Gruveprosjektet i Guapinol går tilbake til 2013, da selskapet Inversiones Los Pinares søkte om lisens for å starte gruvedrift. Lisensen ble innvilget, i et område som er en del av nasjonalparken Montaña de Botadero Carlos Escaleros. Det ble nemlig endret på grensene til kjerneområdene til nasjonalparken like før[i].

Byggingen av gruveprosjektet startet i 2014, og har senere blitt utvidet til å også omfatte en pelletiseringsfabrikk av mineralene og et planlagt vannkraftverk som skal forsyne anleggene med strøm. Alle de tre prosjektene er eid av Grupo EMCO, som er tilknyttet forretningsmannen Lenir Pérez. Selve driften av prosjektene er inne i første fase. Det vil si at størstedelen av anleggene enda ikke har startet produksjonen[ii].

-Trusler, drap og kriminalisering av miljøforkjempere

På klimatoppmøtet COP 27 i Egypt har Norge vært med og diskutert nye klimatiltak som skal bremse den globale oppvarmingen. Hvis man skal bremse den globale oppvarmingen handler det også om at de som står på frontlinjen og forsvarer miljøet ikke skal måtte trues på livet eller kriminaliseres.

Guatemala og Honduras er to av verdens farligste land å kjempe for miljø og klima i. I løpet av det siste tiåret har Global Witness[iii] registrert 117 drap på miljøforkjempere i de to landene. Bare Mexico, Colombia, Filipinene og Brasil har enda høyere tall. I tillegg tar myndighetene og de private selskapene i bruk illegale virkemidler for å tvinge dem til taushet.

-Vi som sier ifra om miljøødeleggelsene, blir møtt med trusler, vold, stigmatisering og kriminalisering. Det gjelder ikke bare oss fra Cahabón, men alle som kjemper for miljøvern her i landet, sier José.

En av de som satt fengslet var lederen for bevegelsen, Bernardo Caal Xol. Caal satt fengslet i fire år og to måneder for det som Amnesty International har omtalt som en konstruert straffesak[iv]. Dommen var opprinnelig på syv år og fire måneder, men han ble løslatt i mars i år på grunn av «god oppførsel». Det betyr at rettssystemet i Guatemala fortsatt ser på ham som skyldig. Forsvarsadvokatene hans har lagt fram en begjæring for brudd på menneskerettigheter i straffesaken, som domstolene ikke har ferdigbehandlet enda. I tillegg er det åpnet en ny rettsak mot ham, den såkalte “lærer-saken” (“caso maestro”)[v].

Over til Honduras, er situasjonene lignende dessverre. I etterkant av en protestleir som lokalbefolkningen i Aguán-dalen i Honduras satte opp i 2018, startet en kriminaliseringsprosess. Åtte aktivister satt fengslet i 914 dager, og slapp først ut i februar tidligere i år etter sterkt press både fra nasjonale og internasjonale organisasjoner. FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling (WGAD) kritiserte fengslingen og vurderte den som vilkårlig[vi].

Saken er likevel ikke avsluttet: -De venter enda på det endelige løslatelsesbrevet. Nettopp derfor er det veldig viktig at det internasjonale samfunnet fortsetter og følge saken og legge press på myndighetene, forteller Reynaldo.

Foruten de åtte som satt fengslet, var det enda flere det ble utstedt arrestordre mot. Reynaldo var en av de til sammen 32 tiltalte. Foruten kriminaliseringsprosesser, utsettes organisasjonen for konstante trusler, stigmatisering og hatkampanjer. Siden 2013 har også seks medlemmer blitt drept.

-Mangel på konsultasjon og ulovlige lisenser

Lokalbefolkningen i Alta Verapaz-fylket i Guatemala mener at vannkraftprosjektene er ulovlige på grunn av mangel på konsultasjon slik som ILO-konvensjonen 169 krever. Da de fremmet saken for domstolene, endte det med at Høyesterett anerkjente at det var brudd på konsultasjonsretten. Likevel ble det ikke fattet vedtak om at prosjektene skulle stanses, men at det skulle gjennomføres konsultasjoner. Enkelte lokalsamfunn ble konsulert, men langt fra alle.

Fredelig Motstand Cahabón jobber nå sammen med andre organisasjoner og lokale råd for at lisensen til OXEC-vannkraftverkene skal trekkes tilbake, på grunnlag av at den har blitt gitt uten gjennomførelse av konsultasjoner som er et krav ifølge ILO-konvensjonen 169.

-Det har blitt undersøkt nærmere hvem som offisielt er eier av landområdene vannkraftselskapene ligger i. Konklusjonen er at områdene tilhører lokalsamfunnene, og at lisensen til selskapet som har blitt kjøpt fra Energi- og gruvedepartementet (MEM), er ulovlig. På grunnlag av dette, jobber vi for at lisensen skal trekkes tilbake, men mangler økonomiske ressurser for å gå videre med en rettslig anmodning.

Når det gjelder gruveprosjektet i Guapinol i Honduras, har lokalsamfunnene krevd at det opprettes et dialogutvalg med deltakelse fra statlige institusjoner. Så langt har det ikke blitt fulgt opp. Det har heller ikke vært noen framgang i etterforskningen om påstått korrupsjon rundt innvilgelsen av miljølisensen til selskapet. Samtidig hadde Reynaldo og flere håpet på en endring med ny regjering som lovet stans av gruvedrift under åpen himmel.

-Fram til nå har det egentlig ikke vært noen framgang. Den nye regjeringen har nå sittet i elleve måneder, og etterforskningen av lisensene har ikke gått noe videre. Til tross for alle uregelmessighetene rundt selskapene, fortsetter prosjektene. Miljølisensen har blitt brukt som en absolutt lisens, men det er ikke lovlig, forklarer Reynaldo.

-Lokalbefolkningen sier nei til vannkraft og gruvedrift

Fredelig Motstand Cahabón gjennomførte et eget folkemøte med lokalbefolkningen i 2017. 26 737 personer deltok og av dem var det bare 11 som stemte for vannkraftverkene. I Tocoa i Honduras holdt lokalbefolkningen et åpent møte i 2019 hvor de erklærte kommunen fri for gruvedrift og ba selskapet Inversiones Los Pinares om å dra.

-Internasjonale interesser i prosjektene

De lokale selskapene som står bak vannkraftverkene og gruveprosjektet er videre knyttet opp mot andre nasjonale og internasjonale selskaper.

Når det gjelder gruveprosjektet i Guapinol i Honduras hadde Nucar Corporation fra USA en eierandel i Inversiones Los Pinares fram til 2019, men trakk seg ut på grunn av sosiale uroligheter i området. Konserngruppen Grupo EMCO som Inversiones Los Pinares tilhører ble sammen med Munich Airport International, tildelt kontrakt for bygging og forvaltning av den nye internasjonale flyplassen i Tegucigalpa, Palmerola International Airport.

Vannkraftselskapet OXEC tilhører Energy Resources Capital Corp fra Panama, som igjen er ett av flere vannkraftselskap som eies av den spanske forretningsmannen Florentino Pérez. Florentino Pérez er kanskje mest kjent som president for fotballklubben Real Madrid[vii]. Prosjektet OXEC har også mottatt støtte fra Verdensbanken[viii]. Kraftverkene Renace eies av den guatemalske familiebedriften Corporación Multi Inversiones (CMI). I 2011 ansatte CMI Grupo COBRA for å gjennomføre store deler av byggingen. Grupo COBRA er et multinasjonalt strømselskap med hovedkontor i Madrid i Spania, igjen med tilknytninger til Florentino Pérez.

-Trenger støtte fra det internasjonale samfunnet

-Vi er helt avhengige av støtte fra det internasjonale samfunnet. Organisasjoner og statlige institusjoner må bli med for å legge press og kreve at brudd på ILO-konvensjonen 169 og andre FN-konvensjoner etterforskes og straffes. Vi ber om at finansinstusjoner, deriblant Verdensbanken, trekker støtten til selskaper som bryter med menneskerettighetene. Situasjonen i Guatemala tvinger folk ut i fattigdom, usikkerhet og tvangsflytting, avslutter José.

Som Reynaldo også legger til: -Det er viktig at det internasjonale samfunnet får vite hvor kritisk situasjonen vår er. Om vi ikke har vann, finnes det heller ikke liv. Vi forsvarer vår mor, fordi vannet er som vår mor. Når de forsøker å ta fra oss vannet, så rører de ved det som står oss aller nærmest til hjertet.

Så runder han av: - Som Berta Cáceres sa, “Tiden er inne, våkne opp mennesker! («¡Ya es tiempo, despertemos humanidad!»)

Berta Cáceres er en av dem som kjempet for miljøet med livet som innsats. I 2016 ble hun skutt og drept i eget hjem for å ha kjempet mot et stort vannkraftverk i Río Blanco-området i Honduras. Hun ble 42 år, men har blitt stående som en viktig stemme for alle som fortsetter å kjempe for miljø og menneskerettigheter.

Les mer:

Før Reynaldo kommer til Norge, var han i Storbritannia med PBI UK. Les om det her.